ymse

Pengar, sex og makt.

2012-02-10T18:13:00.003+01:00

Det korrumperande i samfunnet kan kort fortalt oppsummerast og meir eller mindre brytast ned til desse tre; pengar, sex og makt.

Ein pilgrim eg møtte ein gong lærte meg at det i bunn og grunn er dei tre nemnde som leier leiarar på ville vegar.

Førre helg var eit eldre ektepar portrettert i en avis eg les dagleg. Journalisten oppsummerte etter intervjuet liva deira på denne måten:

Sterk tru.
Hardt arbeid.
Ekte kjærleik.

Då eg las det tok eg eit val om å la det som prega livet til det eldre ekteparet også prgea mitt liv.

For så høgt elska...

Frihet

2012-02-07T10:57:00.002+01:00

I 2012 har eg for første gong Twitter og Facebookfri februar. Etter ei veke merker eg mindre til abstinensane, medan behovet for å formidla framleis er til stades og til og meg vert kanskje trigga av å ikkje verta så lett tilfredstilt?

Anyway: Enjoy --->

For så høyt elsket...

Bønner

2012-02-06T13:08:00.002+01:00

Av og til kan man på min arbeidsplass dele sine bønner eller bønneemner med hverandre. Samtlige av bønnene under er formulert av elever ved Framnes VGS 11/12 søndag 29/1: Les, be og la deg forandre:

Kjære Gud. Unnskyld. Tilgi meg for alle mine synder.

Kjære Gud, jeg skulle ønske at pappa ble frisk. Det er vondt å se ham slik. Håper at han kan klare å se at jeg bare prøver å hjelpe. Jeg trenger styrke for å dra ham med meg gjennom dette. Takk kjære Gud.

Unnskyld for at eg jeg har så lett for å dømme. Hjelp meg å bli kvitt alle fordommer og vonde tanker jeg har. Jeg trenger deg.

Takk for mulighetene du legger ned for oss. Det er vidunderlig.

Kjære Gud. Du ser at jeg ikke har klart å bli kvitt ”spøkelsene” fra barneskolen og ungdomsskolen. Enda sliter jeg med dårlig selvtillitt. Jeg klarer ikke å legge det fra meg. Mobbingen plager meg enda. Jeg prøver å bli kvitt det, men det vil ikke bort. Helst vil jeg bare glemme. Hjelp meg å tilgi dem.

Jeg vil takke for alle vennene jeg har. For all velstanden og for at jeg har fått vokse opp hjemme. Jeg vil be om tilgivelse for alle dumme ting jeg sier, tenker og gjør. Jeg ber om å blit tilgitt, at du skal legge alle mine synder bak deg. Takk for at du er så ufattelig god. Gode gud.

Bli kvitt mismot og menneskefrykt. Ønsker å kjenne Gud enda mer. Ønsker å få full visshet om at Gud tilgir alt.

Hvorfor må alt bli gjort på så vanskelige måter? Hvorfor må man alltid gå bak rygger og klage og baksnakke? Hvorfor kan man ikke heller si i fra og ordne opp? Man sårer så mye mer og så mange flere når man går bak rygger. Gud hjelp dem å si i fra og åpne sitt hjerte. Ikke la de såre seg selv og andre ved å sitte inne med det. Hjelp de å være ærlige med seg selv og dermed også andre.

Bekymring for framtiden.

Et stort ønske om å bli kvitt alt negativt g negative tanker. Kunne jeg bli en mer posotov person, mindre bekymringer. Å leve livet fullt ut.

Foreldre.

Kjære familie. De gjer meg meining, håp og glede. Takk pappa.

Kjære mamma. Du er sterk for meg og viser omsorg på en måte som ingen andre klarer.

Elevar.

Kjære Jesus. Takk for at du hører mine bønner. Hjelp meg å forstå at du alltid lytter, at jeg ikke ber til et tomrom. Hjelp meg å huske at du elsker meg. Jeg vil be for alle vennene mine, og alle som ikke er vennene mine. Hjelp meg å være trofast mot deg. Kjære Jesus, jeg ber om at pappa må bli kristen snart. Amen.

I ditt navn Herre ber jeg om at min venninne sine foreldre skal få møte deg. Amen.

Personalet.

Kjære Gud. Du ser bestefar som har fått kreft. Må han bli frisk. Så ser du min venninne og og familien. Hjelp dem slik at deres tro blir styrket.

Takk Gud for at du har gitt meg familien min akkurat som den er.

For så høyt elsket...

Lys og mørke

2012-01-24T08:50:00.003+01:00

Å mene at 22.-juliterroren var et ledd i Guds straffedom eller advarsler overfor Norge virker for meg ubegripelig, usannsynlig, ulogisk og ubibelsk. Jesus taler i Lukas 13 om de alle trodde var så mye større syndere enn alle andre, og at de derfor hadde lidd slik en forferdelig død. Jesus gir selv svaret på dette: "Slett ikke!" Før han fortsetter: "Dersom dere ikke vender om, skal dere alle ende opp som disse."

Dersom det blir mørkere og mørkere et sted, er det da fordi mørket plutselig har blitt så mye sterkere? Slett ikke! Lyset skinner alltid i mørket. Dersom lyset skinner vil ikke mørket kunne eksistere. Det er ikke mørket som er problemet, det er mangelen på lys.

For så høyt elsket...

Beauty is what remains

2011-12-06T12:36:00.002+01:00

When all is gone, beauty is what remains.
When suffering is all we have, beauty is what remains.
When only darkness can be seen, beauty is what remains.

Beauty make you happy.
A glimpse of happiness is what gives you hope.
Beauty is what gives you hope:

A colourful flower.
A stream of running water.
Falling snow.
A warming sun.
But sometimes all this is gone.
Then what is the most beautiful appears in all the smiles of men and women not wanting to give up.

That is true beauty.

Mørket er som lyset

2011-12-01T17:35:00.002+01:00

Det er merkelig hvor omvendt alt i Guds rike er:

De første skal bli de siste.
Salige er de fattige i ånden.
Gi så skal du få.
Og så videre.

Dette er et mysterium jeg ønsker å se enda dypere inn i.

Salmisten sier i salme 139 noe om det bakvendte landet Guds rike er:

7
Hvor skulle jeg gå fra din pust,
Hvir kunne jeg flykte fra diitt ansikt?
8
Stiger jeg opp til Himmelen, er du der,
legger jeg meg ned i dødsriket, er du der.
9
Tar jeg soloppgangens vinger,
og slår meg ned der havet ender,
10
da fører din hånd meg også der,
din høyre hånd holder meg fast.
11
Jeg kan si: "La mørket skjule meg,
og lyset omkring meg bli natt."
12
Men mørket er ikke mørkt for deg,
natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

Det har vært en lang og kald og våt om mørk november.
Det har lært meg mye om meg selv. Takk for det.
For så høyt elsket...

Salme 4

2011-11-21T02:34:00.002+01:00

Til korlederen. Med strengespill. En salme av David.

2 Svar meg når jeg roper,
du min rettferds Gud!
Du viser meg en vei ut av nøden.
Vær meg nådig og hør min bønn!

3 Mennesker, hvor lenge
skal min ære krenkes?
Hvor lenge skal dere elske tomhet
og jage etter løgn?

4 Vit at Herren gjør under
for den som er trofast mot ham.
Herren hører når jeg roper til ham.

5 Skjelv for ham og synd ikke mer.
Si til dere selv når dere går til ro: «Vær stille!»

6 Bær fram rette offer
og sett deres lit til Herren!

7 Mange sier:
Hvem kan gi oss lykke?
La lyset fra ditt ansikt
skinne over oss, Herre!

8 Du gir meg større glede i hjertet
enn andre får av korn og vin i overflod.

9 I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, du alene
lar meg hvile trygt.

Arms wide open

2011-11-19T02:14:00.003+01:00

Have you ever doubted love?
How can love be when suffering is so great and pain is hurting so bad?
How can love be true?
How?

What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like?
What does love look like? is the question Ive been asking of You
Once believed that love was romance, just a chance
I even thought that love was for the lucky and the beautiful
I once believed that love was a momentary bliss, but love is more than this
All You ever wanted was my attention
All You ever wanted was love from me
All You ever wanted was my affections to sit here at Your feet and tell me
What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like? If all of life comes down to love then tell me
What does love look like? is the question Ive been pondering
What does love look like?

Then I sat down a little frustrated and confused
Your fire of life comes down to love. And love has to be more than sentiment,
More than selfishness and selfish gain

Then I saw Him there
Hanging on a tree, looking at me
I saw Him there
Hanging on a tree, looking at me
He was looking at me looking at Him, staring through me
I could not escape those beautiful eyes
And I began to weep and weep

He had arms wide open, heart exposed
Arms wide open, He was bleeding, bleeding.
Arms wide open, heart exposed
Arms wide open, He was bleeding, bleeding
Loves definition
Loves definition, was looking at me
Looking at Him. Hanging on a tree
I began to weep and weep and weep and weep
This is how I know what love is.

And as I sat there, weeping, crying, those beautiful eyes
Full of desire and love. And He said to me
You shall love Me..You shall love Me.
With arms wide open, heart exposed
With arms wide open, bleeding, sometimes bleeding
You shall love Me.. You shall love Me..

If anybodys looking for love in all the wrong places
If youve been searching for love, come to Me. Come to me.
Take up your cross. Deny yourself.
Forget your fathers house and run. Run with Me.
Cause you were made for abandon your heart and listen
Cause you were made for Someone greater, Someone bigger, so follow Me.
And youll come alive when you learn to die.
And He said to me

You shall love Me. You shall love Me

With arms wide open, heart exposed
With arms wide open, bleeding, sometimes bleeding

Hvalfangst

2011-11-17T23:33:00.003+01:00

"Bibelens fellesnavn på alle store sjødyr - fra krokodille til sel og hval er LEVIATAN" - professor

Bibelen 2011; Salme 104,25-26:
" Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med."

Hvis leviatan er navnet på hvalen, så har Gud skapt hvalen til å leke seg med.

Jeg liker den nye bibeloversettelsen.

For så høyt elsket...

Afghanistan

2011-11-13T20:43:00.002+01:00

Afghanistan – touch down in flight from Augustin Pictures on Vimeo.

The last year my eyes have been fixed on the conflict in Afghanistan. About a year ago it was like I got this revelation that the peaceloving nation of Norway actually is particiapating in an awful war. How could I have not seen this before? Since then I have read a lot of books on the topic, novels as well as commentbooks or biographies. A lot of new words as pashtunwali or hazara has been added to my vocabulary, and a lot of clichès like Taliban or the Northern Alliance or Mujahedin has gotten new meanings. My heart has been broken many times of all the pain and suffering the Afghan people has had and still has to deal with.

This video gave my heart hope that this failed state one day may become a nation of peace.

Heimekontor

2011-11-10T23:12:00.002+01:00

Skrivestova er rigga og klar til dyst dei neste to vekene. Vi snakkast til advent. KRLE111<3

For så høyt elsket...

Kontrastane

2011-11-08T12:39:00.003+01:00

Det er merkeleg er det ikkje; korleis kontrastane pregar kvardagen?
Korleis me kan gå i frå å vera botnalaust fortvila og stum av maktesløyse, til å jubla og grina av glede i neste augneblunk?

Dette hender på arbeidsplassen min kvar dag; det botnlause mørkret går hand i hand med jubel og lovsong på den livsens landeveg som tenåra er.

Denne hausten har eg for første gong møtt ungdommar som ikkje ønskjer å leva lenger.
Livet har vorte så vanskeleg, kvardagen så hard, hjarta så knust, sjela så øydelagt, sinnet så herja og tankane så løgnaktige.

Den eine dagen treff ein nokre som ganske enkelt ikkje vil meir, og den neste nokre som er så full av livslyst og engasjement og tilsynelatande glede at det renn over og smittar på alle rundt så geniale idèar spirar fram og det ekstraordinære er resultatet.

Tilsynelatande glede seier du, eg seier. Det seier eg.

Eg vonar ikkje det, men er redd for at det er tilsynelatande og at lidinga snart kjem snikande og striden skal stå og då kan ein velga å leggja seg ned eller å fortsetja å kjempa heilt til ein har i hende den sigeren ein allereie har vunne.

Ein gong las eg i ei bok kva som var definisjonen på god leiing:

"Å oppnå ekstraordinære resultat med eit heilt ordinært mannskap."
Eg slepp heldigvis å veta om dette er sanning.

2008 En følelse

2011-11-04T00:57:00.001+01:00

Av å vøre trøtt
Men ikke ville legge seg

Ville være oppe
Hele natta

Og la ordene komme ut fingrene
Som blekket spruter fra en ødelagt kulepenn

Bruke bilder som er brukt
Bruke utrykk om igjen

La sjelen seile av gårde
Ut på et åpent hav

Ut en trang fjord
Mellom høye fjell

En vårdag
I en kajakk
mellom brusende fossefall

Det er fint der innerst inne i fjorden
Men om du lever der hver dag

Havet lengter etter mine fomlende åretak
Mine pinglete svømmetak
For å holde hodet over

Kavet etter å klare det
Kavet etter å Overleve
Svømmeturen

Men det er først da
når man kommer seg bort
man opplever hva verden egentlig er

ser mer
lukter mer
kjenner mer
føler mer
sprer mer
og lengter etter mer.

Det vil jo alltid være fyrtårn langs land, vil det ikke? Det er ikke umulig å gå på grunn, men du har jo livbøyle.

Eller livbøyle har eg vel eigentleg aldri hatt

Illusjonen av kontroll

2011-10-11T14:17:00.004+02:00

I lengre tid har eg freista å overbevisa meg sjølv og andre om at me lever i det eg så wannabeakademisk har kalla postblogtida. Blogspot og wordpress og blogg.no var flaggskip som gjekk ned med gigantane Microsoft og Yahoo. Facebook og Google tok meir og meir over saman med Apple og Twitter. Facebook er for ålmenta. Twitter er for ein marginal del av folket, som me elsker å hata som kultureliten. Apple har gått frå å vera nisja til grafikkgeeks, til å vera det alle må ha. Google klarer ingen seg uten. No ser eg at desse fire over lengre tid har gjeve meg ein illusjon av å kunna redigera mitt eige liv ned til berre det eg vil at andre skal sjå, eller opp til det eg så gjerne skulle ønskje var. Det har gjeve meg ein illusjon av å ha kontroll, når røynda er at kvardagen er eit stort kaos totalt blotta for det som er straumlinjeforma. Dette er skreve som ein observasjon av at wannabeakademikaren tok feil.

Kvardagen er kaos. Vil me nokonsinne makta å leva eit liv i balanse? Det høyrest slitsomt ut og heile tida måtte balansera og korrigera. Eit liv i balanse må aldri vera målet. Det er i et salig kaos kreativiteten blomstrar, entrepenørskapet veks og nye prosjekt vert sette i gong, og me humpar oss bortetter med meir eller mindre framdrift.

Dette bilete er for meg eit herleg kaos.

For så høyt elsket...

Eventyr

2011-10-09T14:40:00.002+02:00

Nå er jeg 22 år og har allerede oppdaget at det ikke finnes et eneste eventyr i hele verden.

Somarglimt

2011-07-22T14:55:00.002+02:00

Nokre somarglimt frå mi dagbok kjem til å koma kanskje på laupande band:

14. juli 2011 01:16
"Ei eksotisk oppleving fann akkurat stad: nattbowling med ein gjeng fulle kviterussarar på eit hotell i Litauen. Det er merkelig kor livet tek oss med. I går fant jeg meg sjølv plutselig ledande på ein debatt om alkoholpolitikk blant dei nemnde kviterussarane. Me har hatt ein fin kveld saman med grillspyd og brus som dei trudde var øl. I dag var dei og demonstrerte med sin klappedemonstrasjon. Dei blei intervjua til kviterussisk tv til og med.
Mens vi spelte den første runden med bowling kom eg i prat med ei nydelig jente, for øvrig var ho den einaste som prata engelsk. Ho fortalde meg om korleis ho etter valet i desember hadde vore på gatene og demonstrert, for så å bli slått ned og kjørt til sjukehus. Der meinte ho å vera trygg, heilt til KGB kom og gjekk frå rom til rom. Ho blei tatt frå sjukehuset og vart sittande 10 dagar i arresten med vel 700 andre av dei 10.000 som var med på demonstrasjonen. Dei hadde berre forsøkt å arrestere så mange som mogleg, fortalde ho meg. På sjukehuset var ho lett å arrestere. Sjøl sa ho til meg: "I just had really much bad luck." Då ho fortalde meg dette visste eg ikkje kva meir eg skulle spørja om, eg hadde jo lest om dette i nyhetene, men det hadde jo vore så langt borte. Eg hadde lese om desse jentene som var arrestert og vilkårleg utsett for den audmjukande fulle ransakinga som inkluderer kroppen sine hulrom. Eg visste ikkje kva eg skulle gjere eller sei til Svetlana, som ho ironisk nok heitte, der og då, men eg veit at eg der og då bestemte meg for å la brudd på menneskerettane vera noko som virkelig engasjerte meg, ikkje berre noko som det er kult å jobbe med fordi det er inn."

For så høyt elsket...

Ordet

2011-06-14T02:29:00.002+02:00

Ein epoke var over trudde eg.
Nye kapittel skulle skrivast.
Nye sider registrerast.
Nye profilar lagast.
Nye måleri målast.
Nye melodiar spelast.
Nye tankar tenkjast
Nye drømmar drømmast

og

gamle tekstar slettast.

Men eg likar for godt å skriva.

Om enn ikkje for nokon andre så skriv eg for å sjølv ha noko å lesa.
Det er merkeleg å seia det, men eg likar godt det eg sjølv skriv.

Me får sjå.

Eg er den eg er.
Ingen annan heldigvis,
men stundom til frustrasjon for andre og meg.

"Det er i sanning berre den audmjuka som er audmjuk."

Viss ein tar seg sjølv i å vera audmjuk, er ein då stolt?

For tida lærer eg kva sann overgiving er.

For så høyt elsket...

Krutt

2011-03-19T23:30:00.002+01:00

Livet går sin mong ein gong.
Det er kjekt.
Det er godt å leva
her og no
og ikkje der og då,
så som så.

Ikkje brenn alt kruttet på ein gong var det ein som sa til meg.

Det var lurt sagt.

No er mange eg kjenner ute i verda og treff nye menneske, kulturar og anna ukjend.

Det gler hjarta mitt.

Takk

For så høyt elsket...

Mercyministry

2011-02-03T13:36:00.003+01:00

For some time I have been dreaming to minister the poor and the needy. To do like Mother Theresa and be like a sheep, not a goat. My heart has been dragged beetween materialism and justice, and it`s been a bumpy ride. This weekend I, belive it or not, realized that God has placed me in Norway for some time with a greater cause than I have been thinking. But we don`t have so many poor, sick or weary, so what can I do? We have the drug-addicts and the homeless, and of course I want to be with them. At the same time I have come to the conclusion that mercyministry in Norway and western countries in general mostly is about spending time with those who are poor in spirit, those whos hearts are aching and those who are hurting. Those that are not able to communicate to others in a good way; the people that are socially not able to find friends, and therefore hang out alone every single night locking their hearts more and more away.

I just realized I have a great opprotunity to do mercyministry right where I am.

Feeling

2011-01-12T21:15:00.002+01:00

That was a strange feeling...

Bowling
Pizza
The Holy Spirit
Teaching
Classmates
Bible
Politics
Conversations

That was great!

For så høyt elsket...

Great to hear

2011-01-07T16:31:00.004+01:00

The last week I have been very priveliged to be part of Indremisjonsforbundet`s workers gathering. Great teaching, great people and new mercy for new ministry.

130 "labourers of the harvest" have been gathered to be renewed and again sent out to preach the gospel and make disciples. Today we all prayed together for each other and it was great to hear how everyone poured out their hearts to God.

Tonight we will have a big party and celebrate the work God is doing among us.

New fields are beeing plowed, and especially the mediawork reaches new hights.

Here you can see one of the projects we are pionèering:

Preik.tv - Episode 3 from Preik.tv on Vimeo.

Check it out at www.preik.tv

The society has changed, but our mission is still the same: "Gods word to the people." My question to our leaders is how we again can influence society and see people reedemed into freedom.

How can we be leading on preaching the truths and prinsciples of God into every single sphere of our society?

How can IMF influence the families?
The religious people?
The churches?
The missions work?
The educational system?
The cultural happenings?
The art?
The entertainment?
The sports?
The media?
The mass-communication?
The economi?
The tradeing?
The science?
The tecnology?
The government?
The politicians?

For så høyt elsket...

Mest meining

2011-01-03T17:22:00.003+01:00

Kva gjorde du akkurat då det nye året tok til?

Eg var så heldig å få gjera det som gir mest meining av alt.

Takk for det!

I dag har eg "...børi ved" og måka snø, medan eg tenkte på politikk.

Forresten:
Kvifor er det slik postmodernismen si relativistiske haldning kun gjeld for etikk og moral og tru og religion og sånn?

Kvifor ikkje også for trafikkreglar og og eksamensresultat og sånn?

For så høyt elsket...

Stjernesludd

2010-12-27T03:24:00.005+01:00

I går var eg i fjellet saman med gode vener og kjende på kulda og freden. Nokre hundre meter eitt stykke gjekk eg åleine litt framføre dei andre. Meir trengtes ikkje for å finna ut av andakten eg skal ha på nyttårsafta; nokre minutt åleine i fysisk aktivitet i friluft.

Eg tenkjer visst klårare ute i naturen.

Det var ei merkeleg oppleving.

I kveld gjekk eg jamført twitter heim mellom istappar og snøkrystallar i måneskin og 16 kalde grader. Eg gjekk saman med Kurt Nilsen og songen hans Stjernesludd. Under her ser du noko av det eg såg på veg heim, om enn i ei noko anna drakt.

Eitt år etter

2010-12-26T04:01:00.003+01:00

I januar var eg så heldig å få reisa til Tigerstaden for å representera landets sivilarbeidarar i forhandlingar med ein byråkrat høgt oppe i 14. etasje i justisdepartementet. Fleire timar gjekk vekk i meiningslause diskusjonar om pengar me meinte å ha krav på, men eigentleg klarte oss fint utan meinte Justisdepartementet; dei hadde jo ikkje budsjettert med dette. Likesåfullt var det vår rett, sa eg. Me kom ikkje så mykje lenger enn å konstatera at me var ueinige.

Eg dimmiterte frå siviltenesta i juni.

I dag kom det ein lønnslipp frå siviltenesta med beskjed om at pengane kjem i romjula.

Det var interessant.

For så høyt elsket...

Men eg søv ikkje.

2010-12-24T02:29:00.003+01:00

I haust har eg lurt på noko som har ført til mange tankar og diskusjonar med meg sjøl og andre.

Eg har freista å løysa dette problemet, eller utfordringa som eg likar å kalla det, utan å oppnå anna enn å dra hypoteser ut i det ein kan omtala som det verkeleg absurde.

Plutseleg ein morgon vakna eg og hadde svaret, eller eg hadde det ikkje, men eg visste kvar eg ville finna det. Og eg fant det.

Eg hadde bedd, rett før eg la meg, om å få løysinga på utfordringa mi i ein draum. Så skjedde det.

Det var ei merkelig oppleving.

Aldri før har Gud talt så klårt og tydeleg.

Utfordringa han viste meg svaret på må ha vore viktig.

Det kjem nok prega mitt liv med han i tida som kjem.

Dei siste dagane har eg måkt oppkøyrsla 5 gongar. Det har vore herleg å gjera eit praktisk målbart arbeid. Det gjer motivasjon.

No køyrer ein måkebil med høghastigheitsgulblinkar rundt i nabolaget midt på natta og vekker nok mange som søv, men eg søv ikkje.

For så høyt elsket...

This is the truth

2010-12-23T03:34:00.000+01:00

Truth is not a teaching, truth is a person.

For så høyt elsket...

Kaffi og lussekattar

2010-12-22T01:11:00.003+01:00

Her ein dag finn eg meg sjølv ståande på Torgalmenningen og dela ut kaffi og Lussekattar. Ei og eg kjem i kontakt med ein mann; han vil så gjerne ha lussekatt og kaffi, men mest av alt vil han prata om livet og sånn. Me pratar om livet og sånn med han. Han er synleg berusa, eller berre rusa, denne mannen. Likevel er blikket klårt, det blaffar ikkje. Han fortel si etter mine mål tragiske historie og seier at ein dag, eller natt alt etter som, kom Jesus til han mens han låg og sov. Tårene til mannen trillar no. Han seier at Jesus kom til han, og sa at han var glad i han. Sjølv om han var ein fyllik, sa Jesus. Tårene trillar fortsatt. Han smilar no, og ler høgt før han på ein barnleg måte utbryt: Jesus er glad i meg.

Det var ei spesiell oppleving.

For så høyt elsket...

Ferie

2010-12-21T15:25:00.002+01:00

Det er ferie: det er tid for oppsummering, strategi, drømmer og visjoner.

For så høyt elsket...

TED

2010-12-18T14:33:00.002+01:00

Dei siste månadane har eg vorte meir og meir fascinert av TED. Han er her for å opplysa, underhalda og forandra verda.

For så høyt elsket...

Forundring

2010-12-16T15:10:00.002+01:00

Viss jeg ikke blir rettferdig ved mine gode gjerninger, kan jeg da bli syndig ved mine dårlige gjerninger?

For så høyt elsket...

Takk

2010-12-11T21:18:00.002+01:00

En gang skrev jeg bare på bokmål. En gang pleide jeg å skrive dikt når jeg var alene for meg selv uten noe å gjøre eller noen andre til stede. Det har jeg ikke vært i det siste. Før i kveld:

Her er jeg

Trøtt, sliten og lei

Føler meg liten,

avhengig av deg.

Mine tanker

blir mine bønner

dine tanker

blir mine drømmer.

I meg er jeg meg

i deg er jeg

meg i deg.

Jeg er meg

selv

nok.

Og det holder nå

For så høyt elsket...

Schizofreni

2010-12-08T01:47:00.003+01:00

"Gårsdagens fremtid er fortid i morgen."

Det er lenge sidan eg har vore oppe ei natt eg veit eg burde ha fått sova framføre ei datamaskin med internettoppkobling.

Akkurat no tenkjer eg at det hadde vore herleg å berre vore ein vanleg student som kunne brukt tida mi på det eg aller helst vil og på same tide verta opplyst og utfordra i staden for å heile tida skulle oppfordra, utfordra og opplysa. Samstundes veit eg at eg mest sannsynleg kjem til å ha alt for mykje å gjer resten av livet.

Kva trur du: hadde Luther rett då han sa at eit menneske er både syndar og rettferdig på same tid? Eller har dei rett dei som meiner at det ikkje er mogleg "å vera andeleg schizofren?"

Det er ikkje store problem eg har å stri med tenkjer eg. Eller er det eigentleg det?

For så høyt elsket...

Cabbage coast

2010-11-20T17:40:00.003+01:00

Korleis hadde verda sett ut dersom me snudde henne på hovudet; Dersom det var afrikanarane som vart slavehandlarane og dei kvite som vart handla med? Lurer på kva namn Noreg hadde fått då? Kålkysten kanskje?

For så høyt elsket...

E-stoff

2010-11-04T13:55:00.004+01:00

Som forventa av ein som er oppvaksen på bedehuset les eg som regel DagenMagazinet, men alltid etter Bergens Tidene. Her ein dag kunne eg i det kristelige dagbladet lesa at NRK skulle visa eit program som tek for seg ulike former for sex, og de veit alle kva program eg snakkar om. Eg las reprtasjen om programmet, ettersom sex tydelegvis sel også til oss kristne, og fekk med meg at ei Facebookgruppe eller side, alt etter som, hadde vorte starta: "Nei, nei, nei til NRK." 6000 sinte, mest sannsynleg kristne, menneske har gjeve sitt samtykke til det denne gruppa står for. Mange har også ringt og skjelt ut stakkaren som sit sit bak skranken i NRK si informasjonsavdeling: Korleis kan han finna på å jobba i denne "statlege skjøga?"

Folk er engasjerte, og det er bra. For er det noko som smittar og set hjarte i brann er det engasjement og entusiasme: dei to umisselege E-stoffa for alle som kjempar for noko. Då eg var liten fekk eg ikkje lov å eta E-stoff fordi eg vart så vill og utstoppeleg, men det er no ei heilt anna sak, trur eg.

Etter å ha lese ferdig om sexprogrammet bladde eg vidare i DM og kunne lesa om ein Iransk pastor som nyleg fekk dødsdomen, for apostasi, eller fråfall frå Islam som me også kallar det. Han fekk ei heilside i DM, takk til herr Selbekk for det.

Dagen gjekk og venane mine vart oppringte frå Facebookframandeforeldre som ville at borna deira skulle melda dei inn på Facebook slik at dei også kunne sei: NEI, NEI, NEI! Eg skulle ønskt at eg var like engasjert som mange av desse, men eg tør ikkje. Eg vågar rett og slett ikkje. Eg er redd for å missa integriteten min, om han i det heile finst: viss eg seier nei til NRK sitt program kan eg då nokon gong mora meg med Frustrerte Fruer igjen? Eller Grey`s Anathomy? Eller Friends? Kan eg nokon gong sjå ein Hollywood film igjen?

I morgon skal eg, viss eg finn noko E-stoff gøymd ein plass, laga ei Facebookgruppe som seier: "NEI til dødsdom for religionsfrihet." Eller kanskje ei som heiter: "NEI til døden for sex." Sex sel jo som kjent, så den ville nok fått fleire medlemmar. Eg har høyrt at i Iran vert ei kvinne steina for sex før ekteskapet, så lenge det finst 2 mannlege vitne. Så viss ein vil ha nokon drept er det berre til å gruppevoldta henne. Apropo valdtekt: visste du at det er ca 15.000 valdtektar i Noreg kvart år? Etter det skal eg slå på tråden til Amedinejad og spørja kva tid atombomba er ferdig slik at eg ikkje reiser på ei Kristen Feriereise til Israel akkurat den veka.

Det er godt å sjå at folk brukar E-stoffet sitt på dei viktige sakene i verda.

For så høyt elsket...

Eg som kjende Israel

2010-11-03T18:07:00.001+01:00

Rapport fra teamtur #2 "Eg som kjende Israel"

Israel, det lova landet. Landet som alle snakkar så varmt, eller kaldt, om. Som alle så gjerne vil tilbake til, år etter år..

Håvard Maurstad
Send epost
Publisert: 01.11.10 | 13:53
Oppdatert: 02.11.10 | 11:06

R2S::Teamtur

# arrangeres hvert semester, neste gang er våren 2011
# return2sender subsidierer deltakerne med 2000,-
# lagt opp som low budget tur med noen dager til å se landet
# mål: fortelle israelere om Jesus gjennom ord og handling

Relaterte saker

Av Andreas Sørås
Eg hadde høyrt så mykje om Israel, frå vener, familie, media, politikarar, og alle var så engasjerte. Eg hadde høyrt kor fantastisk det var, men også kor felt det var. Kor flotte israelerane var, men også kor forferdelege dei var. Eg hadde høyrt så mykje, sett så mykje, lest så mykje. Eg kjende dette landet. Eg visste vel korleis Israel var, eg som gjekk på skulen på 90-talet og hadde Israelskartet hengande fremst i klasserommet mellom Noreg, Europa -og Verdskartet. Israel kjende eg godt.

Som Bergensar er det ikkje lett å vedgå at ein har teke feil, men det gjorde eg verkeleg. Eg kjende ikkje Israel, men det måtte ei reise dit til, for at få meg til å sjå. Saman med 5 andre meir eller mindre rutinerte israelfararar fekk eg i september vera del av R2S sitt evangeliseringsteam til Israel. Som førstegongsreisande til det lova landet, sat eg att med mange inntrykk.
Old City, Jerusalem vart tråla frå ende til annan. To hendingar skilde seg ut mellom titusenvis av andre i Jerusalem: Då me sat i Gravhagen og grunna skreiv eg følgande i dagboka mi: ”Ein liten forsmak på Himmelen. Mange grupper har sine samlinger på sine språk: karismatiske afrikanarar, trauste tyskarar, ei nydeleg sør-europeisk jente som sit å les i sin egen personlege Bibel. Amazing Grace vert sunge ein stad i det fjerne. Nokre turistar som ikkje skjønar bæret knipsar bilete for harde livet. Det er mangfold. Det er fantastisk.”

Å vera i gravhagen gav meg ein forsmak på det eg trur Himmelen kjem til å vera: ein stor lovprisningsfest, der Gud vert tilbedt av menneske frå alle kulturar, alle tungemål og alle nasjonar. Den andre hendinga eg kjem til å hugsa i lang tid, var då me vitja ei forsamling av messianske jødar, og fekk ta del i gudstenesta deira. Då med tilba saman gjekk det som var så sjølvsagt plutseleg opp for meg: Også her, der det heile starta, oppfyller menneske hensikta med liva sine. Også her i Jerusalem vert Gud lovprist i and og sanning. Også her utøser Gud sin kjærleik og lengtar etter å gjennoppretta relasjonen med sine born. Dette gav meg eit hjarta for dei menneska me traff under evangeliseringa seinare i veka.
Å Vera i Jerusalem er som sagt noko eg kjem til å hugsa lenge: å vandra mellom falafelsejljarar, suvenirsjapper og tungt væpna politistyrkar gav politiske og kulturelle impulsar, men mest av alt slo det meg korleis dei fleste som er her søker etter noko. Dei er religiøse, andelege eller spirituelle som me likar å kalla det. Anten dei kyssar golvet i gravkyrkja, ligg på kne ved klippedomen eller vuggar med panna mot vestmuren, så søker dei alle, meir eller mindre bevisst, etter det same. Dei er hengjevne og religiøse, men til kva? Anten det er kvinna me traff i gravkyrkja, som knakk saman i ukontrollert hulking og ikkje kunne få korsa seg nok, då ho meinte å sjå ikonet av Jomfru Maria blunka til seg, eller den ultraortodokse tenåringen som fotfølgde oss i evangeliseringa, og tok Matteusevangelia frå dei me hadde gjeve dei til, eller dei messande bøneropa frå minaretane: ”Vis oss den rette vegen Gud. Vis oss den sanne veg.” Dei søker alle etter Gud, og me var der for å fortelja at me har funne vegen: han som heiter Jesus eller Yeshua; Han som frelsar.

Det var utruleg spanande å ha dette som eit utgangspunkt for reisa vår til Israel: me var ikkje berre rike turistar som kom for å sjå gravhagen, gravkyrkja, oljeberget, vestmuren og alt det andre. Me hadde ei hensikt med reisa vår. Det var difor eg vart med til Israel med return2sender sitt evangeliseringsteam hausten 2010.
For nokre år sidan var eg i Sør-Etiopia og vitja misjonsarbeidet der. Misjonærane fortalde kor godt evangeliet passa inn i mytene, trua og kulturen til dei innfødte: dei trudde på ein god skapargud, som var blitt borte, og no måtte dei tilfredstille dei vonde åndene for at det skulle gå dei vèl. Evangeliet om Jesus som frelsar frå dei vonde åndene gjekk rett heim hos sør-etiopiarane, og dei kunne leva vidare i fridom, glede og utan frykt for dei vonde åndene. Evangeliet passa så godt inn i deira historie. Kor mykje meir passar ikkje evangeliet då inn i Jødane si historie og jødane si tru?

Dei må få høyra dei gode nyhendene. Difor reiste me til Israel denne hausten: fordi Gud lengtar etter å verta gjenforent med sitt folk, for å kunne visa dei sin kjærleik og velsigna dei, så dei på ny kan vera til velsigning for alle jorda sine slekter. Israelerane treng evangeliet! Vil du vera med å fortelja dei om Yeshua, han som frelser?

Del på Facebook Skriv ut
Tips en venn

For så høyt elsket...

Balansekunst

2010-11-03T02:05:00.003+01:00

"Alle ting faller og bygges på ny, og de som bygger dem på ny er fulle av livslyst."

Dream

2010-09-22T21:43:00.003+02:00

For some time a dream in my heart has been growing: to travel the world with a purpose: throught work, studies, ministry or by visiting friends in other countries. World-travelling with pleasure as the only purpose seems to me as a way of life I would soon be tired of.

Business seems to be my pleasure.
My dream is coming through.

Peace from Prague, Czech republic.

For så høyt elsket...

Proaktiv

2010-09-06T10:10:00.002+02:00

Strategisamværet med personalet på Framnes før skulestart formulerte ei proaktiv setning eg beit meg i merke: "Produkt: Ønskjer å utvikla heile mennesket." Det var kjekt å høyra sjølv om eg heller ville sagt noko som dette: "Visjon: Å utvikla heile menneske."

For så høyt elsket...

Spenning

2010-09-02T11:08:00.002+02:00

Det er artig at eg skal på misjonsreise til Israel i ei tid som denne: http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Obama---en-selvplager-1148075.html

26. september er visst deadline for om forhandlingane skal halda fram. Då er eg på Teaterfestival i Acco og forkynner at Jeshua er Messias, Den Lova, for ungdommar frå det jødiske og arabiske folk.

Nokre spelar Vikinglotto for å få spenning i kvardagen.

Det har eg endå ikkje freista å gjera.

For så høyt elsket...

Klumsete og rotete loggføringar

2010-09-01T01:09:00.002+02:00

Det er visst vanskelegare å vera student enn eg hadde rekna med. Me må skriva loggar og oppgåver og innleveringar. Det har jo eg heilt gløymd. Skulle visst ha levert han for nokre dagar sidan den loggen. Eg er visst ikkje ein så god student som eg trudde eg ein gong var.

Samtidig er det er godt å kjenna at Gud bruker det ein har å koma med sjølv om det av og til kjennes ut som om det ikkje er så mykje å skryta av. Her ein dag fekk eg dela eit vitnespyrd om korleis "Guds Fred som overgår all forstand, har bevart meg i Kristus Jesus," som skrifta seier. Sjølv om eg opplevde det eg presterte som ein klumsete og rotete framstilling av ein tale strøyma det på med menneske i etterkant som gjerne ville bli bedt for angåande det eg hadde delt.

Det er fantastisk når Guds kraft blir fullendt i min svakhet: då kan eg ikkje gjera anna enn å prisa han og gje han all æra, sjølv om eg så gjerne skulle hatt henne sjølv.

Å be saman og for medmenneske er noko av det mest meiningsfulle eg veit om.

Det gir ein Himmel over kvardagen som nokre likar å seia.

No må eg byrja på den loggen.

For så høyt elsket...

Nerd

2010-08-27T02:09:00.003+02:00

I dag las eg i kjent nerdestil ei bok: "Afghanistan og Taliban." Så sær går det faktisk ann å bli sjølv om ein berre er 21 år. Det er noko som har dradd merksemda mi mot Afghanistan sidan eg ei natt i vetterferien las boka til utanriksministeren som alle likar så godt. Den natta hugsar eg godt. Mange gamle tankemønster vart rivne ned og høve eg aldri tidlegare hadde sett føre meg vart med eitt reelle. Det var ymse grunnar til dette. Norsklektoren min på gymnaset lærte meg at ymse er eit i hovudsak negativt ladd ord. Boka frå 2008 hadde ein hovudbodskap: ISAF si framferd i Afghanistan er fåfengd.

Tenk om eg kunne vore så strukturert og dyktig og arbeidsam at eg ein dag kunne arbeida med internasjonalt diplomati og fredsarbeid og global politikk som verkeleg monner der det trengst. Det hadde vore noko det. No er eg berre trøtt og lei og litt småsjuk og har litt for mange tankar i hovudet på ein gong.

Inn til vidare er eg berre litt nerd.

Månen lyser fint gjennom skyene i natt.

For så høyt elsket...

Trur eg.

2010-08-19T23:24:00.002+02:00

No hadde eg tenkt å skriva eit blogginnlegg om at det mest dyrebare eg har reiste til andre sida av kloden i dag.

Eg er diverre litt for trøytt til å gjera det.

Difor legg eg meg.

PS: regnet tordnar på takvindauga på loftet i huset på haugen heime hos mor; skulle nærast tru det ikkje berre var eg som er litt lei meg for at Johanna forlet Noreg i morgon. Det går bra altså. Trur eg.

For så høyt elsket...

Sertifikat og 1000-lappar

2010-08-16T17:24:00.003+02:00

Sommarferien forsvant. Eg er nokre sertifikat og 1000-lappar rikare, men det er ikkje så viktig. Det var godt å leggja seg i ei seng under ei dyna på fredag. Natt til søndag avslutta eg ein månad lang sovepose-epoke. Han må vel vaskast no, soveposen, om eg kjenner mor mi, som fylde år på lørdag, rett.

Det er 16. august og eg treng å samla tankane. Sindre Nyborg sitt album ”MA 2010” på Facebook vert bladd gjennom, og tenker at eg er ein heldig mann. Heldigare enn dei fleste: i sommar fekk eg det ærefulle oppdraget med å leia nokre av Guds born inn i den openberringa misjon er. 10 tenåringar, noverande og komande Framneselevar reiste saman til Estland for å freista å oppfylla vår del av misjonsbefalinga. Mi bøn etter endt misjonreise er at nettopp denne misjonsreisa må vera gnista som set brannen etter å spre Guds rike til heile skapningen i gang i hjarta til desse 10.

Eg sa det var 16. august. Det visste du vel. Første måndag i skuleåret for Framneselevar. I kveld skal me samlast i personalheimane og verta betre kjende. Nye drømmar, tankar, visjonar og medarbeidarar er på plass for å oppfylla Gud sin hensikt på Framnes dette året. Det kjekkaste med å følga Jesus er dei dagane ein oppdagar dei ferdiglagde gjerningane. Desse første dagane i det nye skuleåret har vore slika dagar.

I dag ringte det ein mann og spurde om eg ville vera med han til Israel dersom han betalte halve flybilletten.

No skal eg gå gjennom fjorårets tjenesteavkryssningsskjema for Framneselevane før me sender dei rundt i klassane i morgon etter å ha spist oss runde og gode på svelefest i rorbua til familien Fredheim Oma.

For så høyt elsket...

Gravid

2010-07-22T12:59:00.004+02:00

Ei eg kjenner vart gravid ein gong då ho var seksten. Ho og typen hennar var ikkje kristne, tvert i mot tok han klar avstand frå alt som hadde med Gud og kristendommen å gjera.

Paret gjekk likevel til samtale hos ein prest ein periode. Han visste at ingen av dei rekna seg for å vera kristne. Likevel spurde han om etter endt samtale om dei skulle be saman. Dei ba og etter at presten har sagt amen seier jenta som ikkje er kristen med tårer i augo: "Uten Jesus veit eg ikkje ka eg skulle gjort i denne situasjonen."

Eg vart rørt då eg hørde denne historia: fordi det er så fantastisk og santg at Jesus virkelig var der og brydde seg og elska og trøsta.

Ho valde å bera fram bornet, og mi bøn er at den Jesus ho opplevde då ho var gravid skal få trenga endå djupare inn i hjarta hennar og få lega dei djupasta såra slik at ho kan få leva det livet ho er skapt til å leva.

Eg trur virkelig det var dette Jesus meinte då han snakka om: "...mine minste."

For så høyt elsket...

Varmt regn

2010-07-16T17:08:00.006+02:00

I går gjekk eg ein tur i skogen på heia i regnet utan å verta kald, men våt vart eg; søkk igjennom.

Det var kjekt.

Før det bladde eg, og las litt, i boka "Turer med trøkk" av Lars Monsen med fleire, frå forlaget "Lars, det Ville ekstra." Eit kapittel i boka var skrive av nokre som overvintra i Alaska og livnæra seg av det dei fann der; bjørn og elg og bær og kongler og sånn. Dei var "Into the Wild," som det heiter i filmen eg såg ei kald estisk januarnatt i 2009. Ein av dei som skreiv var litt av ein filosof. Dette er eit fritt gjengjeve utdrag av hans tankar i ei lita trehytte lså langt fra sivilisasjon som der mogleg å koma.:

"Kommunikasjon mellom mennesker lever i et hus. Huset består av tid. Dersom tiden har trange kår, har ikke kommunikasjonen noe hus å bo i. Da blir kommunikasjon mellom mennesker til toveismonologer, der vi snakker til hverandre uten å lytte."

Eg har aldri tenkt på at det er det Sondre Lerche syng om i sangen sin: "Two way monolouge."

Kanskje Sondre Lerche opplever å ikkje verta lytta til? Kanskje han er omgitt av menneske som alltid skal overgå kvarandre med kva dei har gjort, opplevd eller prestert?

Eg hugsar me prata om dette ein gong me var 17-18, Roger, Håkon og meg med fleire: Kanskje er det best å ikkje alltid skulle overgå, men heller anerkjenne og bekrefte folk for det dei fortel og av og til halda tilbake det ein så gjerne har så lyst å seia som ein veit overgår det den andre nettopp sa. Kanskje er det best av og til, eller heile tida, å berre seia: "Så bra då." For så å smila og stilla spørsmål.

Eller kanskje er det noko heilt anna Sondre Lerche syng om.

Eg plar ikkje få med meg namnet til dei eg helsar på fordi eg er alt for oppteke med å seie mitt eige. Er det "Two way monolouge?"

No er huset til mor og far tomt for folk og pappa sitt dyre anlegg med god lyd spelar "Navnet Jesus" så høgt det berre kan, mens eg syng med. Er det frihet?

I lastebilen eg har køyrt dei 4 siste nettene har eg hatt èin CD med hakk i plata nokre spor uti. Dei 2 første sangane er spelt oppattatt i nattemørkret. Dette har ført til ein gryande entusiasme og glede og ei takksemd over å verta frelst og få lov til å læra å kjenna Gud betre og betre for kvar dag som går:

For så høyt elsket...

Kaffien

2010-07-14T20:38:00.002+02:00

No står kaffien på kanna og gjer seg klar til å halda meg vaken fram kanskje heilt til klokka halv sju.

Når folk seier dei likar måten eg skriv på vert eg glad. Eg sa akkurat det ein gong til ei jente eg likte veldig godt utan å vita kva konsekvensar det ville få for dei foreløpig siste 3 åra av mitt liv.

For 2 veker sidan fekk eg feira 3-årsjubileum med ei fantastisk jente, som eg gler meg til å halda fram å dela kjensler, livet, opplevingar, Gud og livets tankar, ord og gjerningar med.

Når folk i tillegg seier dei vert inspirert av det eg skriv og at dei diggar bloggen min vert eg oppmuntra.

Då får eg lyst til å skriva meir: om kjensler, livet, opplevingar, Gud, tankar, ord og gjerningar.

I natt skal eg køyra ein liten lastebil og høyra på lovsangsmusikk og syngja med sånn som eg ville gjort om eg hadde vore til stades i salen på Fredrikstad og ingen kunne høyra meg fordi musikken var så høg. For det er ingen som kan høyra meg i lastebilen heller. Utanom han eg syng til.

For så høyt elsket...

2010-07-11T23:35:00.001+02:00

I dag såg eg ein gamal film på VHS. Det byrja regne så slik vart det. Bridget Jones Diary heitte han. Eg lurar på om Lars Reinlund har sett han. For då Johanna, Malin, Marit, Hilde, Jørgen med fleire var i ferd med å ferdigstille årboka til Russen08 skulle dei dekorere utsida av boka med ein ting kvar. Slik eg har vorte fortald ville Malin ha: ”Det der som rektor alltid siar.” Utan at eg hadde merka det hadde rektor Lars Reinlund gong på gong repetert sin hovudbodskap til oss elevar det året: ”Gud elskar deg som du er.” Det hadde Malin fått med seg, og ho ville at det skulle stå på årboka. Tilfeldigvis var eg til stades då rektor Reinlund kjøpte si eiga årbok. Han snur henne og ser kjapt over permane før han på klingande karmøysk med eit stor smil om munnen utbryt: ”Eg ser de har fått med det eg plar seia,” og peikar på skriblinga av ”Gud elskar deg som du er.”

Å bli elska for den eg er var det einaste frk. Jones også ønska seg så i det den kjekke vellykka advokaten seier: ”I like you really good just the way you are,” forandra heile filmen seg og eg tenkte på Malin og rektor Reinlund og Gud.

Det er jo det me alle lengter etter er det ikkje? Å verta elska akkurat slik me er, eller i alle fall for den me er? Tenk om me hadde evna det: å elska kvarandre for den me er og ikkje for det me gjorde.

Nokre spanjolar er høgt elska i dag, for det dei gjorde. Eg veit at det også er elska for det dei er, sjølv om kanskje ikkje dei veit det.

Waka Waka songen til Shakira kom på klokka 06.30 her ein morgon og tok meg med på ei reise til Afrika: It`s time for Africa. Eg tok ikkje hintet før eg dagen etter fekk ein mail frå Addis Abeba.

Det er artig korleis Gud startar noko i liva våre for så å vente med å forløyse det til den rette augneblunken.

Eg har ein lengsel etter å la alt eg gjer er å vera kobla på stammen. Det er alt ei grein gjer for å produsere frukt.

Drømmer

2010-07-05T22:02:00.003+02:00

Når eg tar meg sjølv i å lese bøker er det eit teikn på at kvardagstempoet ligg litt under normalen.

Det er godt med ferie sjølv om dagane startar klokka 06.

Å arbeida praktisk i hagen er terapi for meg av og til.

Dei fleste stratgiar, idèar og tankar kjem medan eg held på med noko praktisk som for eksempel å slå gras eller spyle ein bergvegg fri for mose. Eller når eg står i dusjen etterpå.

Det er visst slik det fungerer har eg høyrd: hjernen fungerer best når me kombinerer dei 2 hjernedelane; den praktisk/kreative med den logisk/abstrakte, eller noko sånt.

Einstein formulerte visstnok relativitetsteorien medan han spela fiolin.

Eg slår berre gras og det er ikkje relativitetsteorien eg kjem på, men det er godt å kjenne at kroppen og kreativiteten lever sjøl etter eit skulefritt år der eg har vore nødt til å skaffe meg mine eigne nye impulsar.

Ein dag skal eg disiplinere meg, arbeide hardt, studere nøye og bli best i eit eller anna.

Kanskje MatteMatikk, ingeniørkunst, medisin, filosofi, historie, religion, teologi, økonomi eller noko anna. For det er ingen begrensningar for kva ein kan gjere.

Når eg er så priviligert at eg bur i Noreg og får servert alle moglegheiter på eit sølvfat.

Korleis kan eg la vere å gripe dei? Eg kan ikkje det.

Derre tenkt på kor mykje, mange ville gitt for å ha eit norks pass som kan ta deg kor du vil i verda. Kor eg vil i verda!

Det er ikkje så mange som har høve til å reise kor dei vil i verda. Eg må nytte meg av det høvet.

Gjer det at vi kjem frå Noreg med pass som kan ta oss kvar me vil oss eit ekstra ansvar for å fullføre misjonsbefalinga?

Vi snakker om at snart kjem det misjonærar frå Kina eller Afrika til Noreg, men dei kjem jo ikkje inn uten visum, og det får dei jo ikkje. Eg får visum kvar eg vil, kva tid eg vil.

For så høyt elsket...

Ung og Kristen!

2010-06-22T20:19:00.002+02:00

I oktober/november 09 fekk eg ein idè: "Så godt som alle ungdommer har Facebook. Tenk hvilken ressurs det vil være å samle alle unge som bekjenner Jesus Kristus som Herre og Frelser i et nettverk. Jeg tør ikke en gang tenke på det mulighetene det ville gitt."

Dette resulterte i ei Facebook-gruppe med til no 5874 medlemmer. Eg hadde store drømmar og visjonar om kva misjonstrategisk verkøy dette kunne verte for organisasjonar og andre som ønska å nå ut til sine respektive målgrupper.

Paul Grønseth kontakta meg til og med for å få meg til å annonsere for den nye CD-en hans. Eg skulle få 50 kr eller noko, per solgte CD til videreutvikling av "Ung Og Kristen!" som organisasjon og informasjonskanal.

Han anslo at 10% av medlemma ville kjøpe CD-en hans, noko som ville resultere i ei inntekt på omtrent 15.000,- kr om eg ikkje har rekna feil, noko eg sikkert har.

Det heile stogga der då eg oppdaga at Facebook av forståelege "tryggleiksgrunnar" blokkerer høvet til å senda ei melding til alle i same gruppe ved passering av 5000 medlemmer.

No har eg ei Facebook-gruppe med nesten 6000 unge, meir eller mindre kristne(meget dårlig ordlegging), og eit enkeltmannsføretak kalla "Ung og Kristen!" registrert i Brønnøysund utan å veta kva eg skal bruka det til.

Nokon forslag?

For så høyt elsket...

Sky på himmelen

2010-06-19T02:04:00.001+02:00

I natt var Himmelen vakker.

Skyene spegla fargen i solnedgongen.

Ein måse sat på toppen av flaggstonga.

Kanskje er det slik at det me treng litt skyer over oss av og til for å sjå fargane og konturane i det som hender?

For så høyt elsket...

Ballanse

2010-06-18T18:45:00.002+02:00

Tema i siste Sambåndet var balanse. På sin Facebook-profil skreiv Imf-UNG: Ballanse. Det irriterte meg litt. Eg likar ikkje skrivefeil sjøl om eg ikkje klarar unngå dei.

Eit heilt nummer av sitt hovudorgan klarte Imf å bruka på balanse; balanse i kristenlivet, balanse mellom fritid og arbeid; balanse i familielivet osb.

Sist eg sjekka var balanse noko som høyrde heime i Østens YinogYang-lære utan at eg er nokon ekspert på religionslære.

Ei blanding har eg høyrd skal vera bra.

Å freista å koma i balanse endar som regel i ulykke, men å slå seg til ro med at den blandinga ein har er den ein har, er noko godt.

For så høyt elsket...

Føretak

2010-06-18T12:16:00.003+02:00

Eg vart glad då ein elev sa: "Eg har trivst godt i ditt selskap."

"Hver dag prøver jeg å leve slik at noen takker Gud for at jeg er til," seier Isachsen.

Eg er eining med han, meir eller mindre vellykka.

I går oppretta eg mitt eget føretak.

Enkeltmannsføretak trudde eg det heitte, men Kristin Halvorsen har bestemt at det skal heitte enkeltpersonføretak.

Det vert artig å sjå kvar det ender opp med føretaket og med Kristin Halvorsen.

Det er farleg å lova nok med handa på hjarta du ikkje kan halda.

Det er sumar; det er tid for å filosofera, få nye idear; å visjonera.

Mange nye tankar kjem til meg om sumaren.

Eg plar skriva dei ned, for så å:"...ikke lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke," slik Ibsen plar seia det.

For så høyt elsket...

Arbeid

2010-06-17T19:32:00.002+02:00

Det finst så mange typar arbeid:

-lett arbeid

-tungt arbeid

-slitsomt arbeid

-betalt arbeid

-hardt arbeid

-grønt arbeid

-svart arbeid

I dag har eg arbeida hardt, berre motivert ut i fra at eg ville arbeida hardt og tena pengar.

Det var godt å arbeida utan ei ansvarskjensle; berre gjera noko praktisk som kan målast.

Sumaren eg byrja i 3. klasse på vidaregåande var eg litt rundt om i verda. Ein plass traff eg ein blid sørlendig som sa: "Be som om du ikkje skulle arbeide, og arbeid som om du ikkje skulle be."

Dette skreiv eg opp i dagboka mi, saman med eit sitat av Henrik Ibsen: "Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke."

Det minna meg sånnn om det som Arne Næss innleier favorittboka til meg og fleire med:"Det viktige med en bok er ikke de tankene den inneholder, men de tankene den skaper."

Seinare har eg ikkje hatt dagbok, men nattbok av og til.

For så høyt elsket...

Frukost

2010-06-17T09:20:00.003+02:00

Nypressa kaffi på presskanna og knekkebrød til frukost.

Det var godt.

Takk for kaffien du som lot han stå på trappa mi.

Eg har nesten vorte friganer.

No er alle reist. Det er stille.

Eg et frukost åleine.

Det er godt, men det er åleine.

Eg vil byrja skriva nyhendebrev.

For så høyt elsket...

Fred

2010-06-16T00:42:00.002+02:00

I natt var eg i fjellet og kjende på freden.

Det var kjekt.

Natta til munnleg eksamen for to år sidan sat ein noverande og ein tidlegare miljøarbeidar på ein grunnmur i Hegrehaugen og snakka om alt.

Det var også kjekt.

Dei fleste har lagt seg no.

For så høyt elsket...

Utsendt

2010-06-12T13:56:00.002+02:00

I 1947 tok Mao makta i Kina. Dette fekk uante konsekvenser. Den Norske Kinamisjonsforbund vart kasta på hovudet ut av landet. Dei skifta namn til Norsk Luthersk Misjonsamband (NLM) og hadde same året si største misjonærutsending i organisasjonen si historie. Det som i dag er Framnes Kristne Vidaregåande Skule var på den tida NLM sin misjonsskule i Noreg. Seinare flytta misjonskulen til Oslo og heiter i dag Fjellhaug Skoler. Det vart nemnt at den største misjonærutsendinga i det som faktisk er Nord-Europas sin største misjonsorganisasjon fann stad på Framnes, eller Prestholmen som det heitte i gamle dagar. Heile 100 misjonærar vart sendt ut. Hovudsakleg til Øst-Afrika/Afrikas Horn og spesielt Etiopia, der NLM fekk ansvar for å misjonera i Sør som nettopp var frigjeve frå Facist-Italia sin okkupasjon. Under kommuniststyre og blant titals språk og folkeslag vann og vinn dei framleis nye sjeler til Guds Rike. Januar 2009 sende den Lutherske Mekane Yesus-kyrkja i Etiopia ut sine første misjonærar.

I november 2007 fekk eg sjølv oppleva misjonsarbeidet sør i Etiopia på nært hald. Me reiste tre stykker for å vitja bistands -og evangeliseringsprosjekta me samla inn til gjennom det årlege misjonsprosjektet til Framnes Kristne Vidaregåande skule, der eg sjølv var elev fra 2005-2008. Eg byrja drøyme då eg var i Etiopia; om at Framnes på ny kunne vera ein misjonstasjon som sende ut 100 misjonærar for å vinna Verda For Kristus, som dei kaller det i NLM. Det eg ikkje visst var at dette allereie var ein realitet. Det hende rett for auga på meg utan at eg oppdaga det; Hundrevis av ungdommar vert kvart år utrusta på Framnes Kristne Vidaregåande Skule. Det vert forandra av å høyre Guds ord, å reiser ut i verda for å gjera ein forskjell der dei kjem. Ikkje alle vert kjende med Kristus i løpet av Framnestida, men likevel vert dei forandra og sendt ut. Det er fantastisk.

I kveld skjer det igjen. 90 19-åringar som har gått eitt, to eller tre år på Framnes skal sendast ut for å gjera ein forskjell på sine heimplassar, sine arbeidsplassar, sine bygder og i sine familiar. Det er virkelig fantastisk.

Sjølv om det ikkje er like mange som i 1947 trur eg desse 90 kjem til å forandre verda på mange område og i minst like stor grad som dei gjorde i 1947. Nokre vert kanskje lærarar, eller misjonærar, eller fotballspelarar, eller prestar, eller legar, eller sjukepleiarar, eller samfunnsvitarar, eller handverkarar, eller akademikarar, eller professorar, eller politikarar, eller evangelistar, eller forkynnarar, eller fedre, eller mødre, eller besteforeldre, eller rektorar, eller reinhaldarar, eller kjøpmenn, eller mekanikarar, eller soldatar, eller sjåførar, eller...

Det som er sikkert er at verda ikkje kjem til å verte den same etter denne utsendinga.

For så høyt elsket...

Å segla Jorda rundt.

2010-05-24T13:38:00.003+02:00

I går var ein fin dag. Heile 23 menneske valde å koma til Moldahaugane 18. Det var kjekt.

Folk kom frå fjern og nær: Rossland, Peru, Voss, Skottland, Sotra, Australia, Karmøy, Argentina, Sandviken, Chile, Landås, Brasil, Åsane, Guyana, Fusa, California, Oslo, Kroatia, Askøy, Sydnesplassen, Etiopia, Orkdal, Kenya, Øystese, Frankrike, Norheimsund, Sverige, Eikelandsosen, Eikedalen, Tunisia, Toten, Leiknes og andre eksotiske plassar. Mange av dei som kom har vore ute og opplevd den store verda det føregåande året, og endå fleire skal ut og oppleva verda det komande året. Reisene går til USA, Den Dominikanske republikk, Costa Rica, Verda rundt og andre kjekke land og stader. Nokre eg kjenner som gjerne ville koma, men som ikkje hadde høvet, skal til og med flytta til eit anna land, og det utan returbillett. Det er tøft det.

Eg har kjøpt meg seglarsko på halv pris på Mo Sport AS og er klar til å segle jorda rundt. Eller i alle fall Europa i første omgang, dersom nokon har ein seilbåt til overs. På Finn.no gir dei berre bort sjarkar med hol i botnen.

200.000 nye arbeidere på sjøen, det hadde vore noko det.

Skal du vera med til Estland i sumar?

For så høyt elsket...

Impulser

2010-05-22T17:49:00.002+02:00

Opplevelsen av nye kulturer, smaker, lukter med meir er herleg.
Dalmatia er vrikelig Middelhavet slik det en gang var.

En ting blir mer og mer tydelig; det man opplever sammen med de man er glad i er de mest fantastiske opplevelsene. Ellers er det bare en opplevelse man ikke kan se tilbake paa og glede seg sammen over.

Takk og farvel fra Kroatia, Split AirPort.

For så høyt elsket...

Spikeren på hovudet

2010-05-14T12:58:00.003+02:00

I veka som var sov eg ikkje mykje om nettene. Me sat oppe og prata om mykje og mangt, om livet og lekser og lusking rundt internatet. Eg hadde nesten gløymt at eg hadde ein blogg før det var ei som sa: "Du oppdatere ikkje bloggen din møkje." "Ikkje gidd å bare skriv om politikk då," sa ho og.

Eg byrja å bla, sjå attende gjennom eldre innlegg. Då kom det til meg, eg hugsa det att: alt det gode, alt det spanande, gleda ved å skriva, alt det tåredryppande, sårande, lattermilde, levande.

Eg har gløymt å skriva om andre ting enn politikk i det siste. Det har gjort tilværet bortimot svartkvitt, fargelaust, kjedeleg; Livet mangla.

Utan liv vert politikk meiningslaus, samtidig er livet vanskeleg å leva utan politkk.

Igjen vil eg freista å dela tankar, ord og gjerningar; kjensler og opplevingar. Alt det gode, vonde og alt det andre.

Der traff du både meg og spikeren på hovudet.

Ein fasinasjon spreier seg.

PS: har du nokon gong lagt merke til korleis fasinasjon liknar på fasistnasjon?

For så høyt elsket...

Silikonpupper og Hijab.

2010-04-22T10:56:00.002+02:00

Espen Ottosen seier det bra:

"Statens penger er ikke bare flertallets penger. Derfor er det urimelig at kristne, som også betaler skatt, fratas støtte fordi de vil at barna går i en kristen barnehage. Og når kommer forslaget om å ta barnetrygden fra muslimer som lærer opp barna sine i tradisjonelle kjønnsrollemønstre?"

"«Staten skal ikke finansiere diskriminering,» roper politikere i SV for å fortelle hvorfor de nekter statsstøtten til trossamfunn som motarbeider likestilling. Bak den forlokkende retorikken finner vi imidlertid pur intoleranse. I det øyeblikket bare de trossamfunnene som stiller seg bak norsk likestillingsideologi skal støttes, blir de som tenker og tror annerledes diskriminert."

Stiller forbud mot Hijab i samme kategori som forbud mot silikonpupper?

For så høyt elsket...

Undertrykkelse

2010-03-09T13:37:00.002+01:00

Se for deg følgende, eller kanskje ikke, men les dette: en splitter naken kvinne poserer for fotografen kun iført Gucci-solbriller. En annen kvinne blir tatt bilde av iført burka der kun øynene viser bak et slør.

Hvilken av disse to kvinnene har det verst?

Hvilken av disse to kvinne er mest undertrykt?

Hurra for kvinnedagen!

Hurra for Tone Marit sin bursdag!

Hurra for årsmøte i Hardanger KrFU!

Hurra for personalsamling på Framnes VGS!

Hurra for heimkomefest for Norheimsund og Øystese Ungdomskor!

For så høyt elsket...

Robert og Meg

2010-02-22T18:19:00.004+01:00

Hele side 14 i søndagens VG var dekka av en reportasje fra diktator i Zimbabwe, Robert Mugabe, sin 86-årsdag. VG fordømte han for å kunne tillate seg å bruke millioner på å feire sin egen bursdag når folket hans sulter. Ingressen til jorunalist Harald Sævereid lød slik: "Folket hans holder på å sulte i hjel. Men det forhindrer ikke Zimbabwes diktator Robert Mugabe å holde en storslagen bursdagfest for å feire seg selv."

Videre skriver VG: "Lokale og internasjonale musikere er invitert for å underholde når presidentens håndplukkede gjester skal hylle presidenten som en afrikansk helt. Men alle de tilstedeværede kjenner også sannheten: At mannen de skåler for gar kjørt et av Afrikas vakreste og mest ressursrike land rett i grøfta."

Alt VG sier er nok dessverre sannheten, men det er ikke hele sannheten. Hele sannheten er at mesteparten av den tredje verden lider, sulter og dør. I all hovedsak er dette vesten sin feil. Det er hele sannheten. Despoter som Mugabe hjelper ikke akkurat på, men når utgangspunktet til den 3. verden er så dårlig som det vi har gitt dem skal det ikke mye til for å kjøre et land i grøfta.

Ingressen i VG skulle kanskje vært slik: "Mens tusenvis av barn dør hver eneste dag på grunn av matmangel og manglende rent vann arrangerer vi i Vesten vår egen Olympiske fest for et ukjent antall milliarder dollar. Dette skjer mens millioner av barn sulter og dør hver eneste dag."

Er vi egentlig så mye bedre enn Mugabe selv?

For så høyt elsket...

Inger-Lise har klart det!

2010-02-08T13:59:00.003+01:00

Inger-Lise Hansen sitt intervju i Aftenposten førre veke var fantastisk. Ved å framheva kva ho meiner tvingar ho Dagfinn Høybråten til å vera tydeleg på at dette ikkje er KrF sin politikk.

Er det ikkje utydeligheit så mange av dei gamle KrF-veljarane har sakna?

Etter førre veke kan ein ikkje skulda Dagfinn for noko...

Takk til Inger-Lise, for at du tvingar Dagfinn til å vera tydeleg, og samstundes opnar opp partiet for nye veljargrupper!

For så høyt elsket...

Politikk og sånn...

2010-02-05T11:33:00.003+01:00

Mikrokreditt er den mest effektive måten å drive bistand på. Sammen med frihandel er det kanskje det største virkemidlet vi har for verdiskapning i fattige land. Mikrokreditt er viktig for KrF fordi verdens fattige er viktige for KrF. Verdens fattige er viktige for KrF fordi vi bygger vår politikk på nestekjærlighet. Vi vil hjelpe vår neste. Da er det viktig å gi med både hodet og hjertet. Vi gir med hjertet ut i fra nestekjærlighet og bruker hodet til å velge de mest effektive løsningene. Mikrokreditt er beviselig en av disse.

Skyss for mye pes om dagen og om natta

2010-02-02T13:47:00.003+01:00

Et månedskort på bussen for voksne I Bergen kommune(inkludert Kleppestø og Sartor) koster 640,- kr. Et månedskort mellom kommunegrensene i Kvam koster 1670,- kr i måneden, og det er ikke inkludert Kleppestø og Sartor. Det vil si at et månedskort i Kvam koster 1030,- kr mer enn et månedskort i Bergen. I løpet av 12 måneder må man altså ut med over 12.000,- mer for et månedskort i Kvam en for et månedskort i Bergen.

Her lukter det medieoppslag...

For så høyt elsket...

Ting tar tid

2010-01-31T22:23:00.005+01:00

For første gong sidan før jul sette eg meg akkurat ned ved skrivepulten min framføre datamaskina mi. Tida har "fòre av stad" , som dei seier, den siste månaden. Og eg tenkte akkurat at på denne tida i fjor hadde eg ikkje min eigen skrivpult men sov nedst i ei køyeseng på ei celle med fire andre annankvar veke. Dei andre vekene sov eg ein eller annan stad i den varme Ajungilak-soveposen eg fekk til jul av mor mi ein gong for mange år sidan. Den siste månaden har eg også var ein og annan stad. Blant anna tok livet meg med på ei reise til metropolen Paris. I Paris las eg ei bok. Boka heiter Materialisme og er ein slags statusrapport for korleis Norge "låg ann" fram mot 100-årsjubileumet av nasjonen i 2005. Ho inneheldt mange lesestykke for framtida. Blant anna "Ting tar tid" av Dag Hareide.

Den siste månaden har for min del vore fylt til randen med aktivitetar, og den neste likeså. Nyttårshelga las eg ei bok kalla "Villdyret." Det var ei god bok, og ho fekk meg til å tenkja. For det er jo dei tankane ei bok skaper som er viktige, ikkje dei ho inneheldt. Ho fek meg til å tenkja på relasjonar mellom menneske og mellom Gud og menneske. Eg innsåg nok ein gong at dette var noko eg hadde forsømt, og eg lurte på korleis i all verda eg kunne vera så dum. Men det skjer jo ikkje noko før ein gjer noko med det. Så eg gjorde noko med det og har igjen fått æra av å oppleva menneske fortelja korleis dei har det når eg berre har tort å spørja: "Korleis går det eigentleg med deg?" Eller andre relevante spørsmål. Når nokon så fortel og ausar av hjarta sitt er det så godt og lytta og til slutt seia: "Skal me be saman?"

I "Ting Tar Tid" freista Dag Hareide å skildra nettopp den underæreringa me i vårt materialistiske samfunn har på djupe relasjonar og gode samtaler der me byggjer relasjonar og venskap som virkeleg er det einaste som varer. Han fortalde om då han hadde vore spesialutsending for FN til Etiopia for å leia naudhjelpsarbeidet der då den store hungersnøden herja på 90-talet. Han fortalde om denne såkalla "varme kulturen" der menneske er det viktigaste og det er heilt naturleg for 2 gutar å visa at dei er gode vener ved å halda hender på gata utan at nokon trur de er homofile. Han fortalde om korleis det hadde vore å kome tilbake til Noreg og få det han kalla eit tingsjokk. Tida i Etiopia hadde han ikkje hatt så mange ting, men menneske hadde vore rundt han heile tida. Då han kom heim måtte han på ny forholde seg til ting heile tida. Han fekk eit "tingsjokk." Han tok seg sjølv i å bruke ein heil dag på å rydde ting, planlegge å kjøpe ting, kjøpe ting, tørke støv av ting, bruke ting og kaste ting.

Hans konklusjon var at ting tar tid, slik at vi ikkje har tid til å la menneske få vår tid.

Det var ei god skildring av materialisme.

Ei ny politisk rørsle er herved stifta. Vårt slagord er:

"Ting tar tid. Ned med materialisme!"

"Leve tiden! Ned med tingene!"

"Ting er tull."

eller noko anna lurt som nokon kjem på.

For så høyt elsket...

Disiplin

2009-12-17T15:05:00.003+01:00

Det er så merkeleg korleis me så lett gløymer å prioritera det som gjev oss energi. Korleis eg heile tida utsett det og tilslutt gir blaffen. Eg merkar korleis det å ikkje prioritera tid med Guds ord bryt meg ned både mentalt og fysisk. Mitt ønske er å bruka tid med Guds ord fordi det byggjer meg opp! Kor vart det av disiplinen som trengst for å klara det? Eg reknar meg sjølv som ein disippel (same greske rota som disiplin) som lever på Nåde, utan han er eg ingenting, samstundes treng eg disiplin for å gjera det eg set meg føre. Ikkje for å få nåde eller kjærleik, men for å byggja meg sjølv opp, slik at eg kan byggja opp dei rundt meg. Disiplin som ein konsekvens av kjærleik er noko eg treng!

For så høyt elsket...

Plar

2009-12-14T01:42:00.002+01:00

Korleis plar me planleggja?

Legg me planar for ein dag av gongen? Ei veke? Ein månad? Eit halvår? Eit skuleår?
To år? Tre år? FIRE år? Ti år? Ein generasjon? To generasjonar? Tre generasjonar?

KrF vart grunnlagd i 1933. Ganske nøyaktig tre generasjonar tilbake i tid. Dersom ein reknar ein generasjon for 25 år slik ein plar å gjera. No skal Dagrun Eriksen skapa "Nye KrF." Me treng å tenkja i alle fall tre generasjonar framover for å byggja noko som virkeleg kan føra til forandring i landet vårt. Planlegg me slik vert alle personlege posisjonsprestasjonar og all prestisje uviktig, og politikken kan skinna som aldri før utan forhasta krampetrekningar grunna i eit for dårleg val. Kjell Magne Bondevik var så heldig å vera sterkt involvert i KrF sine to store perioder: 1997 og 25 år tidlegare. Kanskje treng partiet 25 nye år på å reisa seg att? Korleis kan me planleggja slik og framleis ha vera tilstades her og no? Dersom eg har valet mellom radikale forandringar om tre generasjonar eller små forandringar no er valet enkelt. Eg har ein draum om å virkeleg forandra samfunnet. Då er det ikkje viktig kva som hender om eit år eller to. Då må ein tenkja lenger enn som så. Kva kan strategien for å gjera dette vera?

Det er sagt at det "avkristninga" me visstnok ser i dag er resultat av studiegrupper mellom unge ambisiøse menn på Blindern på slutten av 60-talet. Viss dei kan, kan vel me også?

For så høyt elsket...

Intens overbevisning!

2009-12-09T02:28:00.003+01:00

Jeg har tro på det norske folk. En intens overbevisning har spredd seg i meg i det siste. Denne overbevisningen sier meg at det norske folk er gavmildt, generøst og generelt gode. Dette tror jeg mange av oss kjenner oss igjen i. De aller fleste nordmenn liker å gi; vi liker å være generøse. Vi liker å gjøre godt mot andre. Vi liker å dele. Samtidig vet vi hvordan å være nøkterne, smarte og hvordan å planlegge for fremtiden. Dette er vår folkesjel, vår kultur og vårt samfunn. Vi har et samfunn bygd på tillitt, vi har et enormt spleiselag som tar seg av samfunnets svakeste og et frivillig engasjement som mangler sidestykke i verdenssammenheng. Dugnad er det mest norske ordet jeg kan komme på. Mange språk har ikke en gang et ord man kan oversette dugnad til. I Norge stiller man opp uansett vær og vind. Vi setter pris på hverandre, og tar del i samfunnet og hverandre sine liv. Vi hjelper våre gamle og syke, tar vare på våre fattige og våre svakeste. Vi er Norge. Vi er unike i verdenssammenheng. Vi er verdens beste land å bo i. Hva er det som gjør Norge til et så godt samfunn som det faktisk er? Hva har vi gjort for å bli brukt som eksempel i andre lands skolebøker på hvordan et ideelt samfunn er bygd opp og fungerer? Det har jeg mine tanker om, men de skal jeg ikke gå nærmere inn på her.

Faktum er at vi har en viktig jobb å gjøre. Vi har gode verdier å eksportere. Vi har et demokratisk samfunn der alle har mulighet til å si sin mening og ytre seg. Vi har en demokratisk valgt regjering som ved stortinget er forpliktet til å utføre det flertallet står for og samtidig behandle mindretallet på en ryddig måte. Dette gjør at vi har det godt, veldig godt. Samtidig gir det oss et ansvar som nasjon og folk. Vårt ansvar er internasjonalt. Verden trenger våre verdier. Ved å eksportere våre verdier til land der korrupsjon, grådighet og urettferdighet råder, vil verden sakte men sikkert forandres til et bedre sted for alle mennesker. Disse tre begrepene: korrupsjon, grådighet og urettferdighet er for mange av oss nordmenn ukjente og fjerne ord. Så fjernt er urettferdighet, korrupsjon og grådighet fra vår hverdag, vår kultur og vårt tillitsbaserte samfunn at vi så alt for lett glemmer at det finnes mennesker som hver eneste dag må kjempe mot urettferdighet, som må gi etter for korrupsjon og som må slåss mot grådighet. Dette er faktisk hverdagen til størstedelen av verdens befolkning. La oss stå sammen med dem! La oss forandre verden!

Influence

2009-12-06T21:26:00.003+01:00

If your goal was to change a society, community, country or to build a nation, where would you start?

Would you start with the families?

With religion? The churches? The mission work?

Would you start with the educational system?

With the cultural happenings? The art? The entertainment? The sports?

Or would you start with the media? The mass-communication?

The economi? The tradeing? The science? The tecnology?

Or maybe you would start with the government and the politicians?

I am totally convinced that it is impossible to change a society and build a nation without influencing all the areas mentioned above. Wherever you start, or whatever you are doing. Always have this in mind.

Thanks to Loren Cunningham!

Lesarinnlegg

2009-12-03T02:30:00.003+01:00

Dei siste dagane har eg tenk mykje på å skriva lesarinnlegg, vera synleg i media som dei seier på Strandkaien. Fann nokre saker eg kunne tenkja meg å skriva om, men det vart no ikkje noko med det. Tenkte eg kunne blogga om det i staden:

Side 1 i BT viste på måndag like under Leiaren eit bilete av ein gjeng med nakne blodige menneske slengt hit og dit oppå kvarandre. Det var frå ein av dei velkjende PETA-aksjonane, som kjempar for å avskaffa pelsdyrnæringa. Eg kunne ikkje la vera å spørja meg sjølv og stakkarane som var i min umiddelbare nærleik: Kva er det som gjer dette så mykje meir legalt enn å bruka bilete av blodige foster i ein kampanje mot abort? Sjølv lever eg ikkje i eksil, og trur ikkje eg hadde hatt hjarta til å gjort det eine eller det andre. Likevel: Det er eit tankekors at det politisk korrekte er at dei som kjempar mot pelsdyrnæringa, som trass alt drep dyr, kan bruka slike verkemiddel (nesten) utan reaksjonar, medan ein video med eit blodig foster er så forkasteleg at han ikkje kan visast nokon form fordi det er så alt for støytande. Eller er det fordi sanninga bak aborttala svir så inderlig vel? Er det berre eg som tenkjer slik?

Ein annan ting eg tenkte på var merkeleg nok noko BA skreiv i tysdagsutgåva. Nokre pub-eigarar var intervjua og meinte at det var forkasteleg om dei nye skjenketidene vart innført. Kvifor? Fordi det ville føre til at så mange unge musikalske talent gjekk til spille: då kunne ikkje nattklubbane lenger ta inn artistar i like stor grad som før og det unge musikkmiljøet ville verta skadelidande. Tankana mine gjekk då til ei 200.000 borna i Noreg som gruar seg til kvar helg fordi foreldra drikk seg dritings. Nokre unge musikktalent som ikkje får utvikla seg like raskt som før er diverre ikkje eit godt nok argument for å halda fram, akseptera og leggja til rette for ein ukultur som gjer 200.000 born gruer seg til kvar einaste helg, og ikkje tykkjer jula er noko god oppleving. Bør ikkje enkeltmennesket sin fridom her verta noko innskrenka for å ta i vare dei svakaste si sak? Dei svakaste her er trass alt framtida vår...

For så høyt elsket...

Signe maten.

2009-11-23T10:47:00.000+01:00

Kva vil det sei å verta velsigna?

Teknisk vidunder!

2009-11-21T14:26:00.003+01:00

Har du nokon gong tenket over korleis oss menneske med sterke meiningar alltid freistar å få deg til å meina det samme som oss ved å dytta på deg det me meiner? Slik er ofte politiske debattar, slik er ofte evangelisering, slik er ofte venskap, slik er ofte relasjonar generelt. Etter kvart som eg veks til, og vert eldre skjønar eg på trass av mi unge alder og mine få erfaringer at livet meist av alt kanskje handlar om å stilla spørsmål; setja spørjeteink ved vedtekne sanningar.

La oss alle stilla ransakande spørsmål!

I dag runder ein god ven og eit teknisk geni 20-talet! Hurra for det! Familien Tokheim gratulerer!

For så høyt elsket...

Mukilteo

2009-11-13T12:28:00.001+01:00

Har du hørt om byen Mukilteo?

Ikkje eg heller, men eg kjenner kanskje nokon som er der.

For så høyt elsket...

Natt

2009-11-12T05:50:00.001+01:00

Kva gjer du dei nettene du ikkje får sova og berre ligg å tenkjer på alt mellom Himmel og Jord og alt du så gjerne skulle ha gjort og får alle dei ideane du skulle hatt nokre timar tidlegare som du må hugsa til seinare elles gløymer du dei?

For så høyt elsket...

Jonatan David Helser

2009-11-11T03:22:00.002+01:00

Faren til han på videoen over underviser kvart år ï januar på DTS-en i Skien med tema: "To live from the heart." Det handa verkeleg om å verta sett i fridom. Ikkje så mykje om likhet og brorskap, sjølv om det også er gode ting.

Det er ikkje så mykje blogge-miljø der, i Skien altså. Fann ut i dag at eg har blogga mindre i 2009 enn i 2007, sjølv om eg ikkje byrja blogge før eit stykke ut i 2007. Det er kjekt å blogge. Det er også kjekt å vera i Skien. Neste gong eg er der må eg blogga og vera der på ein gong. Eg vonar det ikkje vert så lenge til for boka til Andreas Nordli sette spor meg. Ho engasjerte ikkje, men sette djupe spor: "Utfordringen - fra 1989 til Verdens ende"

Det er merkeleg korleis livet forvandlar seg.

For to år sidan ante eg knapt nok kva misjon var for noko...

Politikk visste eg litt kva gjekk i, men ikkje så alt for mykje.

For så høyt elsket...

Dagutogdaginn

2009-11-09T11:43:00.003+01:00

Flytta ut, ikkje reine sokkar, skifa dekk, kokt kaffi.

Nye lampar, ny seng, middag i byn, vitja ein ven, kjøkken på Ikea.

For så høyt elsket...

Evolusjon?

2009-11-06T01:56:00.002+01:00

Fekk fylgjande melding i min innboks her om dagen. Eg vart særs utfordra, og kjende at mi evne og kunnskap ikkje strekk til når eg får ei så sakleg og hyggeleg skreven framsyning av evolusjonsteorien. Nokon ekspertar på området som vil koma med ein kommentar?

"Big-Bang-teorien er muligens svevende. Men her finnes det faktisk en forklaring. Universet utvider seg den dag i dag, hvilket er påvist. Dermed har forskerene ressonert seg fram til en teori, som består av at universet på et tidspunkt var like uendelig lite som det i dag er uendelig stort. La det på en annen side være klart at evolusjonsteorien er noe helt annet. Man må se på det store tidsperspektivet. Det er påvist at mennesket har eksistert i 2 millioner år. Jordkloden ble dannet for omkring 4600 millioner år siden. Om man legger ut en tidslinje som er 10 meter lang, vil vår tid her være omtrent på lengde med en fingernegl. Og er ikke 2 millioner år fryktelig lang tid? Se da for deg de 4000 millionene år som det har vert liv på jorden, da tenker jeg på enkle encellede organismer. Det tok 2000 millioner år til før avanserte bakterier og encellede organismer utviklet seg. Det flercellede livet oppstod så sent som for 1,5 milliarder år siden. Og med et verdenssyn som kun strekker seg noen få tusen år tilbake i tid, er det ikke rart du ikke ser på dette som åpenbart. Men for meg, som selv har sett og tatt på fossiler i forskjellige lag av jorda, kunnet datere disse, og satt dette inn i det samme systemet som Darwin mente måtte finnes, så virker alt dette plutselig ganske rimelig.

Det tok altså 625000 ganger lengre tid for encellede organismer å utvikle seg til flercellede organismer, enn det tok verden å skapes e følge bibelen.

Og det stemmer ikke at universet er uendelig. Universet er omtrent 47-93 milliarder lysår fra ende til ende. :-)"

Lasse Kaldefoss er du der?

For så høyt elsket...

Å, kor eg er glad!

2009-11-02T21:25:00.002+01:00

Kristin Halvorsen varslar at ho som ny kunnskapsminister ynskjer å stykja seksualundervisninga i skulen for å redusera talet på overgrep. Dette er i utgangspunktet ein god tanke, men kjenner ein SV rett vert det vel med å trykkja opp brosjyrer med slagord som følgjande: "Homokjærlighet er like OK som Heterokjærlighet." Det som er interessant er stortingsreperesentant for Telemark Høgre, Torbjørn Røe Isaksen sin reaksjon på utspelet frå Halvorsen: "Mennesker har hatt sex i alle tider, og de har klart det uten hjelp fra sosialdemokratiet," skriv han på sin blogg Konservativ. Røe Isaksen stod i Kongeparken Amfi i sommar og sa at var det ein ting alle parti var einige om så var det at aborttala skulle ned. Han må ha nokre geniale strategiar som han berre ventar med å leggja fram, for ein betra seksualundervisning i skulen vil jo ikkje hjelpa i det heile for å redusera aborttala....

Røe Isaksen gjer ein fåfengd freistnad på å gjera politisk gevinst på ein ikkje-sak.

Å, kor eg er glad for at Sentrum er levande og snart kjem til reisa seg sterkare enn aldri før!

Følg saka på VG

For så høyt elsket...

Ansvar?

2009-11-02T18:15:00.002+01:00

Samfunnsengasjement og partipolitisk engasjement går frå no av hand i hand. Frå no av skal eg freista å vera sammfunnsengasjert og samstundes vera partipolitisk engasjert.

In my heart forever:

For så høyt elsket...

Rekneforteljing om bilar

2009-11-01T00:17:00.003+01:00

I dag var det foreldrelaurdag(foreldrelaurdag=mykje pengar til misjonsprosjektet, kanskje bortimot 100.000), på Framnes, noko som vil sei at foreldra til 270 håpefulle parkerar bilane sine på halvøya. 270 familiar vert grovt rekna 270 bilar på Tunet. Sei at bilane i gjennomsnitt kostar 250.000 kr stk. 270*250.000 vert sånn grovt rekna 67.500.000,- = SEKSTISJUMILLIONARFEMHUNDRETUSEN.

For så høyt elsket...

Det materialistiske problem

2009-10-31T00:24:00.005+01:00

Eg har eit etisk problem:

Korleis kan eg vurdera å bruka 10.000 NOK på dykkarutstyr når verda står overfor den verste sultkatastrofen i manns minne og dei 10.000 Kr eg har kan redda nokon sitt liv?

Dette spørsmålet har plaga meg nokre dagar. Eg treng desperat nokre svar gjeve i visdom.

Eg kjenner meg så på sida av så mange rundt meg...

Skal me la oss styra av behov og trengsel eller av "andre ting?"

Foreløpig har ikkje funne nokre "andre ting" som er gode nok til å la vær å verta styrt av behov og trengsel. Veit du om nokon så sei det! Eg MÅ høyra det.

Har du sett Schindlers Liste?

Sjå den og legg merke til sistescena, eg kjenner meg litt som Herr Schindler, og det plagar meg.

For så høyt elsket...

Enhet?

2009-10-29T13:13:00.004+01:00

Gud legg forskjellige ting på forskjellige menneske sine hjarta. Han legg misjon på hjarta til dei som han veit vil gå på misjonsbefalinga, han legg teikn og under og forløser dette i liva til menneske som har ein karakter som tilseier at dei vil takle den autoriteten dei får. Diverre er det ikkje alltid samsvar mellom karaktertyngde og salvelse. Kvifor? Eg veit ikkje. Gud veit. Han legg Guds ord på hjarta til dei han veit har ein disiplin til å studera ordet og han legg tilbeding på hjarta til dei han veit vil tilbe i and og sanning. Alle har me hjarta for noko. Han legg forretning på hjarta til dei han har utrusta med økonomisk sans og organisering hos dei organisatoriske. Alle har me hjarta for noko, i større eller mindre grad. Alle prøver å overtyda kvarandre om at det me har hjarta for er det rette; det er vegen å gå; Dette er nøkkelen Gud har gjeve oss, seier me alle saman med like stor overtyding om det som ligg oss på hjarta. Me gløymer at me er lemmer på ein lekam, greiner på eit tre. Utan alle greinene er ikkje treet heilt, utan alle lemmane er ikkje lekamen heil. Me trengt alle kvarandre og viktigast; Gud bruker oss alle til å oppfylla sin fantastiske plam.

På nokon sitt hjarta har Gud lagt samarbeid og enhet...

For så høyt elsket...

Forandre verda?

2009-10-29T01:14:00.003+01:00

Oppdagelsen av sosiale medier har forandra livet mitt. Blogging og Facebook tar mykje større plass no enn for berre nokre månadar sidan. Det er bra vil nokre sei, ikkje så bra vil andre sei. Det er godt meg ei blanding vil eg sei. Blogging og Facebook er fantastiske arenaer til å bygge nettverk, kome i kontakt med menneske, sondere terrenget og utrette ting. Det viktigaste er likevel å leva i levande live. Heldigvis har eg ikkje gløymt det, men eg må sei at det er lenge sidan engasjementet har vore så stort som det er for tida. Takk Gud for det! Heldigvis er det nesten berre vår eigen kreativitet som set grenser for kva me kan utretta saman med Gud. Å kjenna han, og gjera han kjent. Det var mottoet eg levde under i fjor, og det er noko så nært eg kan koma eit eige livsmotto. Innerst inne ønsker eg ikkje anna enn å kjenne Gud og gjera han kjent. Korleis kan nokon leva for noko anna enn det?

For så høyt elsket...

Altoppslukende ild

2009-10-27T16:21:00.000+01:00

For så høyt elsket...

Sangen

2009-10-22T13:12:00.002+02:00

Det er så mange som må gå gjennom så mykje; Hang in there! It will pass!:)

For så høyt elsket...

Oppmuntring

2009-10-22T12:36:00.001+02:00

Er du lei av lekser? Trykk her!

"Hardangerfjord kva seier du?"

2009-10-21T17:07:00.002+02:00

"Hardangerfjord kva seier du?"

Ein lærar eg hadde ein gong pleidde å gå mot glaset sjå ut over fjorden og spørja dette spørsmålet ut i lufta.

Lite er så vakkert som ein forblåst Hardangerfjord ein kald og stjernklar haustkveld. Ein slik kveld vert det i kveld.

Då må du gå i mørkret, på den smale grusvegen som har vorte asfaltert, på utsida av Framheim og kjempa med vindkasta. Det er ei oppleving eg unnar alle.

For så høyt elsket...

Demokratiet lenge leve

2009-10-21T14:16:00.002+02:00

KrFU seier dei fjernar beskyttelsesparagrafen for å framtre som ein meir demokratisk organisajon. Dette fekk meg til å tenkja litt på demokratiet.

Dei gamle grekarane som fann opp demokratiet meinte:
"Demokratiet er ein elendig styreform, men det er den beste me har."

Eit spørsmål, men ingen konklusjon:
Bør me då gje opp noko me trur på for demokratiet sin del?

Nokre tankar om demokratiet: http://www.mellomhimmelogjord.blogspot.com/

For så høyt elsket...

Varme

2009-10-20T12:49:00.002+02:00

No vert det varmt rundt i huset; i gongen og på soverommet. 2 nye panelomnar skal på plass og Framnes si straumrekning aukar noko. Det spelar inga roller når ein brukar fleire millionar kvart år på straum, slik som Framnes gjer. Tenk å levA i lavutsleppsamfunnet. Det er min draum.

Sjå for deg følgande: Framnes, den grøne skulen! Viss me gløymer å sjå stort på ting gløymer me å levA. Ein ting har eg erfart i mitt korte liv: Alt er mogeleg!

Å leva i en varm kultur og eit varmt land trur eg også kan vera min draum.

Det er synd at den norske kulturen er så kald og at me ikkje snakkar i lag på bussen.

A-infinitiv er viktig å brukA konsekvent.

Hardanger er ikkje ein tabloid plass.

For så høgt elska...

Vigsling?

2009-10-20T00:44:00.001+02:00

Som eit enkelt KrFU-medlem utan så alt for stor innsikt i kva som føregår bak gardinene er det ikkje alltid like lett å få seg alt, men eg registrerer at det har vore stor blest rundt partiet i det siste. Homofile i sentralstyret og vedkjenningsparagrafen er det nok av engasjerte sjeler som meiner noko om. Det er ei anna sak som drukna litt i desse. Det vart sendt ut ein resolusjon frå landsmøtet til KrFU: KrFU går inn for borgarleg vigsel. Eg veit ikkje om dette er ei ny sak eller noko som berre vert presisert, men i min mangel på kunnskap kan eg ikkje anna enn å stilla meg uforståande til denne resolusjonen. Det får vera opp til andre å vudera om resolusjonen er rett eller ei. Eg lurar berre på: Kva er poenget? Kva ønskjer KrFU å oppnå med ta vigselsretten frå alle kyrkje –og livssynsamfunn i landet vårt? Ingen såkalla ”Bibeltru” forsamling vil akseptera å via homofile par, då vil heller ingen homofile par søkja å via seg i slike forsamlingar. Problemstillingane LM gjer som grunngjeving, på ekte politikarvis, utan å seia kva dei eigentleg meiner, er slik eg oppfattar det ikkje reelle. Treng ein å ta konsekvensen av noko som ikkje er reelt? Kan nokon vera venleg å opplysa meg?

For så høyt elsket...

KrFU Hardingar på vitjing

2009-10-19T21:56:00.003+02:00

LM i helga vart samtalt opp og i mente. Det er stor semje i KrFU Hardanger om at KrFU sentralt har lita forståing for korleis veljarmassen i heilskap ser på verda.

For så høyt elsket...

Tanker på ei rekke i natta

2009-10-17T13:36:00.002+02:00

Er me verdslege kristne eller kristne i verdsklasse?

Dersom me som kristne er passiv til evangelisering, dømmer me då menneske indirekte til helvete?

Det finst ingen uønska born, berre uønska foreldre.

Ærlighete er det einaste som gjer oss sårbare. Sårbarhet er det einaste som åpnar for intimitet. Intimitet er det einaste som gjer at menneske kjem i nære relasjonar.

Takk til tankespinn på pinne!.#&

For så høgt elska...

Gode minner!

2009-10-17T02:26:00.002+02:00

Etter å på ny ha vore i Tunisia kom eg i natt over denne, då eg pga tidenes busstur og der til egna forskjøve døgnrytme ikkje får sova;

Eg må sei at eg ler meg nærast skakk av dei to siste minutta!

For så høyt elsket...

Det er litt for mange menneske i verda som har det vondt til at eg gidd å bruka pengar på parfyme.

2009-10-17T02:13:00.003+02:00

Berre så det er sagt; eg brukar parfyme, men eg fekk han til jul og hadde ikkje eigd ein om ikkje. Dette var ikkje eit angrep på parfymen men på alt unødvendig den materialistiske meg brukar pengar på. Eg meiner: av alle pengane eg brukar, kunne eg brukt mykje av dei mykje betre. Eg bruker sikkert 90% av pengane mine på meg sjølv. Det seier litt om kva som er viktigst i livet mitt...

Megsjølv:

For så høyt elsket...

Kompliment!

2009-10-17T02:05:00.003+02:00

Det er kjekt å gje kvarandre oppmuntring og tilbakemelding.

Me har ikkje vondt av å overøsa kvarandre med kompliment.

Det fekk eg verkeleg oppleva i dag.

Tunisia var forresten bra: www.framnes.vgs.no/tunisiablogg

Det vert ein spanande dag på hotell i morgon.

For så høyt elsket...

Skriverier

2009-10-04T15:40:00.002+02:00

På Laptopen min har eg ei mappe eg kallar "Mine Dokumenter." I denne mapp, ligg det ei mappe kalt "Skriverier." Der ligg det mykje artig av både tankar, ord og gjerningar. Noko av det er publisert, medan noko er ikkje. Noko er hemmeleg, ingen andre har lese det. Berre eg, og Gud. Det er viktig å ha noko som berre du veit om, men kanskje endå viktigare at det som berre du veit om går an å fortelja til andre.

I kveld reiser eg saman med 76 (trur eg) andre til Tunisia. Sist eg var i Tunisia levde eg livet som ung, dum og uerfaren utan sjølvinnsikt. Eg er framleis ung, dum og uerfaren, men har noko meir sjølvinnsikt, forstå det den som kan. Det vert 10 dagar i ein anna kultur, 10 dagar i Afrika, 10 dagar spekka med ansvar.

9 månader i Skien var ganske herleg eigentleg, ganske enkelt avdi me som stundentar hadde så lite ansvar, men det vært kjedeleg med lite ansvar i lengda.

Det er godt å ha ansvar, sjølv om det tar på.

Sjekk ut www.framnes.vgs.no så finn du plutseleg ein link til reisebloggen vår.

Eg må øva meg på Nynorsken.

For så høgt elska...

Lovsang Bergen!

2009-09-30T13:29:00.003+02:00

I kveld samlast 1500 menneske midt i Bergen sentrum for å oppfylla hensikten med sitt liv. I kveld samlast 1500 menneske i Grieghallen for å tilbe Gud!

Skal du vera med å oppfylla hensikten med ditt liv?

Eg skal ikkje. Eg lot vetlebroren min gjer det i staden for meg, medan eg oppfyller ein annan hensikt: "...å gjera godt mot desse mine minste."

Det er forresten plass på bussen tilbake til Framnes i kveld dersom du er interessert.

For så høyt elsket...

Why does it always rain on me?

2009-09-26T12:50:00.002+02:00

No skal eg av stad å gifta bort syster mi!

Adios!

For så høyt elsket...

Tale!

2009-09-26T00:42:00.002+02:00

Det er kjekt å skriva tale. Leika med ord og velformulera setningar.
Det er verre å framføra ein tale.
I morgon talar eg i bryllaup for første gong!
Eg skal freista å vera morosam, interessant, fengjande; alt på ein gong.

Det er jamen bra min tale ikkje er den viktigaste imorgon.

For så høyt elsket...